Folkeakademiets innspill til stortingsmelding om folkehelsepolitikken

Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med stortingsmelding om folkehelsepolitikken, som vil fremmes Stortinget våren 2023. Folkeakademienes Landsforbund (Folkeakademiet) er meget positiv til at regjeringen legger opp til en inkluderende prosess. Generalsekretæren deltok følgelig på helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols invitasjon til et nasjonalt innspillsmøte i samarbeid med Bergen kommune fredag 11. mars. Folkeakademiet vil i dette brevet gi våre innspill.

Innspill til folkehelsemeldingen

Folkeakademiet har følgende konkrete innspill til folkehelsemelding: 

Mangfold. Det norske samfunnet er i dag et samfunn som kjennetegnes av mangfold. Hans Majestet Kongen beskrev det norske samfunn på en utmerket måte under den berømmelige hagefesten i 2016. Kongen konkluderte med at Norge er «fremfor alt mennesker». Videre at «Norge er dere, Norge er oss». Og til slutt sa han at «vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk».

Dette til tross så vet vi at å lykkes med mangfold er en utfordring og at ulikhet kan føre til konflikter og utenforskap. Aktiv bruk av folkeopplysning og kulturelle aktiviteter er viktige virkemidler for å fremme de positive verdiene av mangfold og dagens sammensatte norske samfunn.

Likeverd og menneskeverd. Dette er nært beslektet med og understøtter verdien av mangfold.  Mangfold handler om retten til å bli møtt av andre mennesker som den de er uten å bli diskriminert – det være seg flerkulturelt mangfold knyttet til etnisk bakgrunn, kulturelle tradisjoner eller tro og livssyn, funksjonsmangfold, kjønns- og seksualitetsmangfold, eller andre dimensjoner. Det handler om å se ressursene i hvert enkelt menneske og fremme disse, uavhengig om det finnes begrensninger. Videre handler det om de rettigheter som alle mennesker har: lik rett på samfunnets goder, like muligheter, reell innflytelse på felleskapets regler og hvordan samfunnet virker, samt at alle skal bli tatt på alvor.

Frivillighet. Frivilligheten i Norge har tradisjonelt vært stor. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk. 55 % av befolkningen (over 15 år) har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året (Frivillighetsbarometeret 2021). 78 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon og 48 % av befolkningen er medlem i minst to organisasjoner. Frivillig arbeid bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018. Den frivillige innsatsen skal ikke overta offentlige myndigheters ansvar og oppgaver, men er et supplement. Det å verdsette den frivillige innsatsen er viktig. Vi vil også fremheve at vi ikke bare må tenke tradisjonelt og historisk på frivillighet. De yngre aldersgrupper er meget verdifokuserte samtidig som de er opptatt av mer målbare prosjekter, gjerne med en start og stopp. Følgelig må vi ha et fremtidsperspektiv for å stimulere frivilligheten både gjennom tradisjonell frivillighet og nytenkning.